Kennel Blue Light ble opprettet i 1963 av Erling Strandheim.
Han er vel mest kjent som dommer, men er i Norge den som har drevet
mest med Bedlington terrier og i tillegg innehaver av den
Bedlington terrier kennelen som har hatt flest Champions.

I 1994 fikk jeg æren av å ta over kennelnavnet og ansvaret
med å opprettholde den standarden Strandheim førte.
Da hadde jeg hatt Erling som mentor & lærer av rasen I 20 år.
Han er fornøyd med hva jeg har utrettet hittil.

 

Helst vil vel alle avle frem perfekte hunder, det er ikke alltid like enkelt.
Alle hunder har en eller annen form for grov eller mindre grov feil.
Dette har ikke alle like enkelt for å svelge for alle syns, som ordtaket sier;
best om sine egne. Og det som er best kan vel ikke ha feil. Eller…?

Hovedsaken er selvfølgelig at de er harmoniske og omgjengelige,
at de kan vise glede, og ikke minst at de er stødige i hodet.
Det er galt med hunder som rygger eller trekker seg når
man skal hilse på dem.

En Bedlington skal ha en vakker atletisk, muskuløs kropp,
hvor man tydelig kan se over- og underlinjen, som på en Whippet.

De skal også ha så rasetypisk hode som mulig.
Dette er da langt kile- eller pæreformet hode, som skal stå i riktig
kontrast til resten av kroppen. De skal ikke ha små, butte hoder.

Så kommer vi til bevegelser. Dette er en rase som er avlet for jakt,
en hund som er avlet fram for å utrydde utøy i form av rotter og liknende.
For å gjøre dette må de kunne bevege seg, de må også ha godt med vinkler.
Bedre vinkler betyr bedre fart og bevegelser.
Det folk er mest interessert i å snakke om er knevinklene og overvinkling.

Bedlington terrieren har fem vinkler bak som vi kan fokusere på,
for det er jo stort sett bakbena som blir satt i fokus.
Øverst finner vi hoftebenet. Disse går i vinkel ned til setebena,
som igjen går i vinkel ned til knevinklene, som så går ned til haseleddene.
Deretter går det rett ned før tærne kommer.

Jeg har ennå igjen å se en Bedlington som er overvinklet og jeg har
sett mange. Men noen er veldig godt vinklet og da med tilsvarende
gode bevegelser.

Sett bakfra vil jeg ha de bredest mulig. Enkelte Bedlington terriere
er hasetrange, men de må IKKE være kuhasede. For det første er dette en feil,
for det andre er det vanskelig å få det avlet bort.

Jeg bruker nøye utvalgte hunder i avl. For å finne ut hvilke jeg
skal bruke til dette formålet gjør jeg grundig research.
Jeg må finne to hunder som er kompatible både når det gjelder det
fysiske og det psykiske. Jeg bruker ikke hunder med grove feil.

Jeg vil også si at en Bedlington er noe av det letteste å omplassere,
til og med i voksen alder. Dette er en hunderase som går godt sammen med
både store og små, både hunder og mennesker.

Håper at jeg lykkes bra med oppdrett, har jo fått god
en del positive tilbakemeldinger.